Populærkultur

Populærkultur
Populærkultur er kultur som er beregnet på massene, som masseproduseres og som er lett tilgjengelig!

Populærkulturen er et samlebegrep av forskjellige kulturelle produkter som musikk, kunst, litteratur, mote, dans, film, cyberkultur, tv og radio som på sin side igjen konsumeres av majoriteten av samfunnets befolkning. Populærkulturen har en stor tilgjengelighet og apell til massene, og tradisjonelt sett har denne kulturen blitt forbundet med lavere samfunnsklasser og lav utdanning sammenlignet med den offisielle kulturen som tilhørte de høyere samfunnslag.

Fremveksten av populærkulturen

Etter slutten på andre verdenskrig førte oppfinnelser innenfor massemediene til signifikante kulturell og sosiale endringer. Forskere har funnet at oppblomstringen av populærkulturen fant sted da middelklassen ble skapt som et resultat av den indusrielle revolusjonen. Betydningen av begrepet begynte deretter å smelte sammen med massekulturen, konsumentkulturen, bildekulturen, mediekulturen og forbrukskulturen.

Det er to motstående sosiologiske argumenter som omhandler populærkulturen: det ene er at populærkultur brukes av eliten (som har en tendens til å ha kontroll over massemediene) til å kontrollere dem som er av lavere stand ettersom den sløver hjernen deres – og dermed gjør dem passive og enkle å kontrollere. Det andre argumentet er det motsatte, altså at populærkulturen er et verktøy for protest mot kulturen til de dominerende grupper.

Den kjente forfatteren John Storey lanserer i sin bok, Cultural Theory and Popular Culture, seks forskjellige definisjoner på populærkulturen. I en av disse definisjonene beskriver Storey massekulturen eller populærkulturen som en håpløs kommersiell kultur som er masseprodusert for masseforbruk av en masse med mennesker som er ikke-diskriminerende. Han slår også fast at populærkulturen er manipulativ på samme måte som han anser annonsering for å være.

‘Et produkt eller et merke må ‘selges’ inn til et publikum før det kan inngå i massekulturen eller populærkulturen. Ved å bombardere samfunnet med det finner produktet sin plass i populærkulturen.

Britney Spears er et godt eksempel på denne definisjonen. Hennes vei mot stjernehimmelen og plass i populærkulturen var basert på markedsføringsstrategier mot fanskaren hennes, og som et resultat av dette genererte hun millioner av tilhengere, låtene ble spilt hyppig på radiostasjonene og solgte ut konsertene sine – samt at hun takket ja til publikums fasinasjon da hun nærmest brøt sammen. Akkurat som med ‘produktet’ Britney Spears er populærkulturen nesten alltid avhengig av masseproduksjon for masseforbruk ettersom vi stoler at på massemediene får informasjonen vår og kan forme interessene våre.

Populærkultur mot høykultur

Populærkulturen er altså folkets kultur og som er tilgjengelig for massene. Høykultur, på den andre siden, er ikke ment for massekonsumering og er heller ikke tilgjengelig for alle. Den tilhører den sosiale eliten. Teater, opera og høyverdig kunst assosieres med de øvre sosioøkonomiske lag og krever en mer trenet eller reflekterende tilnærming for å kunne bli satt pris på. Elementer fra denne verden trer sjelden over og inn i populærkulturen.

Som et resultat av dette blir høykultur sett på som noe sofistikert mens populærkulturen ofte blir sett ned på og karakterisert som overflatisk.

Kilde: ThoughtCo